Bra årsresultat. Men hvor langt kunne dere ha kommet?

Hva er ditt potensial?

Mange bruker fortsatt budsjett som parameter. Når du budsjettet, så har du lykkes. Går du over budsjettet, er det fantastisk! Og enda verre; når du ikke budsjettet, ja da er budsjettet satt for høyt.

Vi tror budsjettet fort kan bli en begrensende faktor fordi det blir lett å tenke at ”vi skal greie det samme som i fjor med den samme innsatsen”. Da er det mer interessant å spørre; hvor langt kunne du ha nådd? Hva er ditt maks potensial? Da blir det å ha bevisst forhold til bruk av data og dataanalyse en enkeltfaktor som kan være med på å løfte resultatene i din virksomhet.

La oss ta en sammenligning:

Første halvår 2016 ble det solgt over en halv million smartklokker og aktivitetsmålere i Norge. Alle som bruker, eller har brukt, slike duppedingser vet at du legger inn noen parametere ved førstegangs  bruk. Alder, vekt høyde og type arbeidsoppgaver du typisk har i løpet av en dag. Dette genererer noen mål for deg , samt puls-soner osv, og din digitale PT på armen gir deg tilbakemelding på om du har vært flink, eller om det haster å få rompa opp av sofaen. «Time to move» sier den, og rister litt for å få oppmerksomhet.

Målene som settes er basert på et gjennomsnitt av hva som typisk bør være målene for en person med gitte fysiske forutsetninger. Og når dingsen din forteller deg at målet er nådd, eller til og med at du har overtruffet målene, blir du strålende fornøyd og klapper deg selv på ryggen.

Men hvor bra kunne det ha vært?

Tar du en test før du løper Sentrumsløpet for å finne ditt potensial, er det for defensivt bare å ha som mål å løpe litt raskere enn i fjor, hvis testen viser at potensialet ditt er mye høyere!

Sammenligningen med hvordan man setter mål i forhold til en bedrift er åpenbar. Når et klassisk budsjett skal settes er parametrene gjerne fjorårets tall, føringer fra SSB i utviklingen på diverse indekser og kanskje en ekstern analyse du har kjøpt fra et eller annet konsulentselskap. Men mer førende er nok ofte resultatet av en «forhandling» med de som skal levere resultatene. Og agendaen deres vil åpenbart være å sette målene så lavt som mulig, slik at bonuser, eller bare hederlig omtale, er innen rekkevidde. (Implementing Beyond Budgeting – Bjarte Bogsnes , 2009)

Er dette greit? Aksepterer vi at målene til bedriften er resultat av historikk og politiske forhandlinger, eller bør du la analysene fortelle hvor langt du kan nå?

Lær av de beste og bryt ned målene

Bruk alle tilgjengelig data om markedet, konkurrenter og kunder. Selv om dere har ambisjoner om å være et innovativt selskap som går egne veier, er det lurt å lære av konkurrentenes oppturer og nedturer. Hvem er de mest fremgangsrike i din bransje og hvor godt presterer de? Kan målet ditt rett og slett være en plass blant disse? Hva gjør de mest vellykkede konkurrentene, og hvorfor? Kopier det som fungerer raskt, og unngå å gå i de samme fellene som konkurrentene dine allerede har gått i.

Lag et mål for hver enkelt aktivitet som virksomheten bruker tid og penger på. Hvordan blir resultatet for neste år, hvis vi sitter i ro? Hvor mye bedre blir resultatet hvis vi gjennomfører prosjekt X? Og hvor mye bedre blir resultatet hvis vi også gjennomfører prosjekt Y?

Sett mål for hva hver enkelt aktivitet skal bidra med på resultatet. På denne måten ender du opp med et totalt mål for virksomheten, samtidig som du vet hva som skal til for å nå målet. Følg opp effekten av hvert tiltak fortløpende og juster tiltakene ved behov.

Ved å sette mål for hvert enkelt tiltak lager du en organisasjon som lærer seg å prioritere de viktigste prosjektene, og som fokuserer på tiltak som faktisk har effekt.

A/B Testing

Organiser deg slik at du kan teste ut nye konsepter i liten skala, raskt og billig. På denne måten kan du være innovativ uten å investere mye penger og prestisje i hvert enkelt prosjekt – da blir det lettere å legge ned konsepter som ikke hadde livets rett, selv om du var sikker på det motsatte. Test ut konseptene på deler av kundemassen, og se om det fungerer bedre enn det du allerede har. Bare pass på å hele tiden samle data om forsøket, slik at du kan måle effekten.

Ved å hele tiden prøve ut nye forretningskonsepter parallellt med den eksisterende virksomheten, legger du grunnlag for innovasjon og kontinuerlig forbedring. I tillegg vet du hva som blir effekten av tiltakene du jobber med, og da kan du bruke det som input til målene dine.

Forutsetning

I Sherpa tenker vi at styringsinformasjon må på plass hvis du skal ha nytte av analyse. Uten et fast holdepunkt for å måle effekt blir analysene dine bare ad hoc og av mindre verdi. God styringsinformasjon hører hjemme i et datavarehus og da helst et Moderne Datavarehus

Analysen påvirker resultatet og sier også noe om hvor langt du kunne ha nådd. Da gjør du noe konkurrentene ikke liker, nemlig å bruke egne data i analysen.

Du bruker ikke bare data kun for automatisering av prosesser, men også for å finne sammenhenger og muligheter som du ellers ikke hadde sett.

Derfor skal du la analysene fortelle deg hvor langt du kan nå.

Lykke til!

Del på:

Kommentér